Presentasjon av Ludvig Holberg.
Delar om Ludvig Holbergs liv
Ludvig Holberg vart født i 3 desember, år 1684 i byen Bergen, døydde i 28 Januar, år 1754. Ludvig var ein nordnorsk forfattar, filosof og historikar. Ludvig levde mesteparten av sitt liv i Danmark, han kom dit i år 1702.
Holberg var prega av humanismen, opplysningstida og barokken. Hans skjønnlittærarar forfattarskap var det som ruver høgast.
Han skreiv satirar ( satirar vil si ein forteljar eller kunstform som kritiserer eller kommenterer menneske, samfunn, politikk og tankar på ein humoristisk poengtert måte ), blant parodien på antikken og rennesans heltepoos, i Peder Paars, det er ein utopisk roman i Nils Klims underjordiske reise som gjorde Ludvig berømt.
Det Holberg la mest vekt på var komediar, han skreiv 16 stykk i alt, de er delt i 2 grupper, intrigekomedien i ein eller tre akter, og dei store komediane i fem akter kvar hovudvekta ligg på satiren, som den Politiske Kandestøper, Den stundlause og Erasmus Montanus. Ludvig er ein forfattar av europeisk format, stør ein både Danmark og Noreg, verkane hans ble oversatt til fleir europeiske språk.
Ludvig Holberg var ikkje Norsk eller Dansk, han blei kaldt ein Europear, det var på grunn av at han reist alltid rundt etter utdanninga. Men når han var under utdanning, reiste han fram og tilbake mella Danmark og Noreg.
Dei fyrste arbeida.
I 1709 ble Holberg spurt av ein rik ung mann til Dresden, og på heimreisa førelest han i Leipzig, Halle og Hamburg. I København begynte Holberg å skriv og i 1711 kom Holbergs fyrste arbeid. Ein introduksjon tel Historia til Europas Nasjon. Han fekk tillatens til å prestera to essaymanuskripta for kong Fredrik IV om Kristian IV og Fredrik III. Kongen utnemnt like etter Holberg til professor, og mottok eit reisestipend.
torsdag 26. november 2009
mandag 12. oktober 2009
Henrik Wergeland
Wergeland er født 17 Juni i år 1808, i byen Kristiansand. Wergekand døde 12 juli i år 1845 i Christiania.
Wergeland er en norsk forfatter, han regnes med som norges største lyrikker gjennom tidene. I likhet med stor litteratur er Wergelands Poesi til dens utfordrende å oversette tilfredsstillende. Wergeland ga han utrykk for at det var en hemsko å tilhøre et lite språksamfunn. ( hemsko: hemsko, kileformet jernkloss som settes foran hjul på vogner for at de ikke skal begynne å rulle. I overført betydning: hindring, klamp om foten. Altså det var et utrykksform.)
Wergelands diktning spenner fra den visjonære kosmologiske diktet Skabelsen, Mennesket og Messias til barnedikt som Den Prægtigklædte sommerfugl, fra undergangsdikt som Cæsaris til Idyller som Hardanger. Romanen Den engelske Lods kan kalles en versroman med et dickensk blikk for de ulike samfunnslag. Wergelands novellistiske dikt og skisser ble det skarpe sosiale tendenser som forekom, foreksempel i Pigen paa Anatomikammeret.
Det sies at Wergeland eide H.C Andersen, evne til å se virkeligheten fra barnets synsvinkel, og kunne skape diktning i eventyrgenren. Wergelands forfatterskap inneholder også et mangfold av Salmer, fedrelandssanger, sjømanssanger og leilighetsdikt. Det Wergeland gjorde var å utfolde seg i etablerte versemål, gjerne til eksisterende melodier, og Wergeland var tidlig ute med å bruke frie rytmer og vers, slik som diktet Til Foraaret. Wergeland utviklet en rapsodisk diktform som i ettertid har fått navnet Wergelandsstrokè som kommer til utrykk i diktet Svalen. Wergeland oversatt diktene sine også til andre språk.
Wergeland er en av landets viktigste dramatiker mellom Holberg og Ibsen, men dramatikken hans ventet fortsatt på å bli oppdaget etter sine dimensjoner og muligheter. Wergeland har en stor produksjon av sørgspill, syngespill og farser. Wergelands farser var fantasifulle, sprelske og ikke minst eksprimentelle. Wergelands skuespill representerer langt på vei i en oversett dramatikk som har potensial til å virke fornyende på norsk scenekunst.
Wergeland er en norsk forfatter, han regnes med som norges største lyrikker gjennom tidene. I likhet med stor litteratur er Wergelands Poesi til dens utfordrende å oversette tilfredsstillende. Wergeland ga han utrykk for at det var en hemsko å tilhøre et lite språksamfunn. ( hemsko: hemsko, kileformet jernkloss som settes foran hjul på vogner for at de ikke skal begynne å rulle. I overført betydning: hindring, klamp om foten. Altså det var et utrykksform.)
Wergelands diktning spenner fra den visjonære kosmologiske diktet Skabelsen, Mennesket og Messias til barnedikt som Den Prægtigklædte sommerfugl, fra undergangsdikt som Cæsaris til Idyller som Hardanger. Romanen Den engelske Lods kan kalles en versroman med et dickensk blikk for de ulike samfunnslag. Wergelands novellistiske dikt og skisser ble det skarpe sosiale tendenser som forekom, foreksempel i Pigen paa Anatomikammeret.
Det sies at Wergeland eide H.C Andersen, evne til å se virkeligheten fra barnets synsvinkel, og kunne skape diktning i eventyrgenren. Wergelands forfatterskap inneholder også et mangfold av Salmer, fedrelandssanger, sjømanssanger og leilighetsdikt. Det Wergeland gjorde var å utfolde seg i etablerte versemål, gjerne til eksisterende melodier, og Wergeland var tidlig ute med å bruke frie rytmer og vers, slik som diktet Til Foraaret. Wergeland utviklet en rapsodisk diktform som i ettertid har fått navnet Wergelandsstrokè som kommer til utrykk i diktet Svalen. Wergeland oversatt diktene sine også til andre språk.
Wergeland er en av landets viktigste dramatiker mellom Holberg og Ibsen, men dramatikken hans ventet fortsatt på å bli oppdaget etter sine dimensjoner og muligheter. Wergeland har en stor produksjon av sørgspill, syngespill og farser. Wergelands farser var fantasifulle, sprelske og ikke minst eksprimentelle. Wergelands skuespill representerer langt på vei i en oversett dramatikk som har potensial til å virke fornyende på norsk scenekunst.
onsdag 23. september 2009
Petter Dass
Info om Petter:
Petter dass, født 1647 og døde i 1707. Petter Dass var en Norsk Teolog og Dikter. ( Teolog er beskrevet som læren om Gud ). Han var også sogneprest til Alstahaug i Nordland.
Familie:
Petter Dass er sønn av Peiter Dundas som innvaderte med sin søster fra Dundee i Skottland. Da han kom til Norge forkortet han navnet til Dass og tok borgerskap i bergen. Peiter ble senere gift med Maren Falch. Maren var en fogd ( fogd eller fut er en tidligere norsk og dansk embetstittel, fogden har politimyndighet, påtalemyndighet og krever inn skatt og bøter ). Faren til Maren er ansatt av den danske adelsmannen Henrik Rantzau, som er forvalter av noe som kalles Dønnesgodset.
Petter Dass ble født i Helgeland, sansynligvis på Herøy. ( Usikkert på dette gjennom kilder ). Faren til Petter døde da han var rundt 6 år gammel. Maren var ikke mer enn 25 år da hun ble enke med fem barn, men senere så giftet Maren seg om igjen med sognepresten i Hadsel. ( hun giftet seg 3 ganger men mitt arbeid her er ikke å skrive om Marens liv ).
Petter Dass oppvekst og liv:
Fra 1660 gikk Petter i katedralskole i Bergen, der lærte han Latin. I et rimbrev fra 1679 så skrev Petter et rimbrev der det sto at han måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? Ironisk nok ble det sagt at det virket som om han trivdes ganske bra i Bergen.
Senere dro Dass med fire venner fra katedralskolen til København i 1666 for å så studere teologi.
Petter dass, født 1647 og døde i 1707. Petter Dass var en Norsk Teolog og Dikter. ( Teolog er beskrevet som læren om Gud ). Han var også sogneprest til Alstahaug i Nordland.
Familie:
Petter Dass er sønn av Peiter Dundas som innvaderte med sin søster fra Dundee i Skottland. Da han kom til Norge forkortet han navnet til Dass og tok borgerskap i bergen. Peiter ble senere gift med Maren Falch. Maren var en fogd ( fogd eller fut er en tidligere norsk og dansk embetstittel, fogden har politimyndighet, påtalemyndighet og krever inn skatt og bøter ). Faren til Maren er ansatt av den danske adelsmannen Henrik Rantzau, som er forvalter av noe som kalles Dønnesgodset.
Petter Dass ble født i Helgeland, sansynligvis på Herøy. ( Usikkert på dette gjennom kilder ). Faren til Petter døde da han var rundt 6 år gammel. Maren var ikke mer enn 25 år da hun ble enke med fem barn, men senere så giftet Maren seg om igjen med sognepresten i Hadsel. ( hun giftet seg 3 ganger men mitt arbeid her er ikke å skrive om Marens liv ).
Petter Dass oppvekst og liv:
Fra 1660 gikk Petter i katedralskole i Bergen, der lærte han Latin. I et rimbrev fra 1679 så skrev Petter et rimbrev der det sto at han måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? Ironisk nok ble det sagt at det virket som om han trivdes ganske bra i Bergen.
Senere dro Dass med fire venner fra katedralskolen til København i 1666 for å så studere teologi.
mandag 21. september 2009
Artikkel om Dorothe engelbretsdotter. HF ^.^
Dorothe Engelbretsdotter:
Informasjon om Dorothe:
Dorothe er født i 16 Januar, år 1634 i Bergen. Hun døde i 19 Februar 1716 ( hun døde i Bergen ) Dorothe var den første kvinnelige forfatter i Norge, hun skrev salmer, leilighetsdikt og rimbrev.
Familie:
Hennes far heter Engelbret Jørgensen, som var rektor og sogneprest ved domkirken. Og moren hennes heter Anna Wrangel, men det gis ikke informasjon for hva hun driver med.
Verk:
Verkene Dorothe har laget heter: Taare Offer, Siælens Sang-Offer, Om det evige liv og Gravskift.
Ting som hendte i Dorothes liv:
I 1647 oppholdte Dorothe seg i København der oppholdte hun seg til år 1650, (altså 3 år ). Da Dorothe bodde i København ble hun gift med Ambrosius Hardenbeck ( født i 1621 og døde i 1683/1684).
Det at Dorothe levde av forfatterskap er uvanlig på denne tiden. Og siden ikke at det er vanlig med kvinnelige forfattere trodde folk at det var mannen som skrev verkene hennes.
Dorothe fikk 9 barn med Ambrosius, men sju av dem døde da Dorothe gav ut sin første samling av åndelige sanger i år 1678. Da mannen døde i 1864 ( det står forskjellig om når han døde ) skrev hun den store diktsyklussen Taare-Offer. Senere døde den yngste av de resterende to barna ( altså den yngste og bare en av dem døde ) døde under krigen i Tyrkia, den eldste reiste til utlandet og hun mistet helt kontakt med han.
I 1702 brant huset hennes ned i storbrannen i Bergen den 19 mai. Hun fikk ikke nytt hus før i 1712 ( 10 år senere ), huset fikk hun av bispebrønnen ( Ikke spør hva det er pga det er et helt fremmed ord for meg, jeg forestiller meg en brønn i allefall ), i tillegg til at hun fikk skattefritak resten av livet sitt.
Da Dorothe skrev var verden preget av krig, ulykker, pestepidemier og elendighet. I diktene sine vil hun at menneskene skulle underkaste seg helt ovenfor den straffende gud. Hun skrev diktene enkelt som at de skulle være lette å huske. Dette gjorde at verkene hennes ble mye brukt. Som de fleste på denne tiden trodde også Dorothe at sykdommen og pest var en straff fra Gud.
Dorothe ble hele 82 år gammel.
I tilfelle kopirettigheter vil jeg tilføye at jeg verken eier Dorothe, diktene eller bildene av henne, dette er i sammenheng av et skoleprosjekt.
Og respekter mitt arbeid å ikke bare kopier alt fra siden.
Informasjon om Dorothe:
Dorothe er født i 16 Januar, år 1634 i Bergen. Hun døde i 19 Februar 1716 ( hun døde i Bergen ) Dorothe var den første kvinnelige forfatter i Norge, hun skrev salmer, leilighetsdikt og rimbrev.
Familie:
Hennes far heter Engelbret Jørgensen, som var rektor og sogneprest ved domkirken. Og moren hennes heter Anna Wrangel, men det gis ikke informasjon for hva hun driver med.
Verk:
Verkene Dorothe har laget heter: Taare Offer, Siælens Sang-Offer, Om det evige liv og Gravskift.
Ting som hendte i Dorothes liv:
I 1647 oppholdte Dorothe seg i København der oppholdte hun seg til år 1650, (altså 3 år ). Da Dorothe bodde i København ble hun gift med Ambrosius Hardenbeck ( født i 1621 og døde i 1683/1684).
Det at Dorothe levde av forfatterskap er uvanlig på denne tiden. Og siden ikke at det er vanlig med kvinnelige forfattere trodde folk at det var mannen som skrev verkene hennes.
Dorothe fikk 9 barn med Ambrosius, men sju av dem døde da Dorothe gav ut sin første samling av åndelige sanger i år 1678. Da mannen døde i 1864 ( det står forskjellig om når han døde ) skrev hun den store diktsyklussen Taare-Offer. Senere døde den yngste av de resterende to barna ( altså den yngste og bare en av dem døde ) døde under krigen i Tyrkia, den eldste reiste til utlandet og hun mistet helt kontakt med han.
I 1702 brant huset hennes ned i storbrannen i Bergen den 19 mai. Hun fikk ikke nytt hus før i 1712 ( 10 år senere ), huset fikk hun av bispebrønnen ( Ikke spør hva det er pga det er et helt fremmed ord for meg, jeg forestiller meg en brønn i allefall ), i tillegg til at hun fikk skattefritak resten av livet sitt.
Da Dorothe skrev var verden preget av krig, ulykker, pestepidemier og elendighet. I diktene sine vil hun at menneskene skulle underkaste seg helt ovenfor den straffende gud. Hun skrev diktene enkelt som at de skulle være lette å huske. Dette gjorde at verkene hennes ble mye brukt. Som de fleste på denne tiden trodde også Dorothe at sykdommen og pest var en straff fra Gud.
Dorothe ble hele 82 år gammel.
I tilfelle kopirettigheter vil jeg tilføye at jeg verken eier Dorothe, diktene eller bildene av henne, dette er i sammenheng av et skoleprosjekt.
Og respekter mitt arbeid å ikke bare kopier alt fra siden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)